Stemmeskifte og "jenteloven"

I går valgte eg å la meg underholde av 10. Klasse på Lindås ungdomsskule framfor "kunnskapsminister" Øystein Djupedal.

Denne gangen var det minstebror Stian sin tur til å stå på scena under den tradisjonelle "musicalen" på Lindås ungdomsskule.
Må sei eg blei ganske nostalgisk av å besøke ungdomsskulen og tenke på at det er 7 år siden eg stod på scena og sang Trond Viggo og Beatles. Men visse ting er ved det samme.

Eg blir så imponert av dei "tøffe" guttane som for ein kveld legg snusen vekk og prøver å sjarmere jenter, mor og bestemor med de sprakende stemmene sine. Når oddsen for at stemma sprekk på annakvar tone høgare enn G, så er det tøft gjort å stille opp.

Så har vi jentene. Disse stakkars jentene som egentlig bare kan glede seg til at denne perioden av livet er ferdig.
Fine stemmer, for all del, men nåde den som prøver å utmerke seg med bevegelser eller lignende på scena. Skal du først vise deg fram på scena så får du jammen meg huske på og sjå ned i golvet å synge så stille som mulig. For om du prøver å gjere noko ut av deg så sitt det ein heil mobb av likesinnede i salen som bare venter på at du skal drite på draget slik at dei har noko å snakke om resten av veka.

Eg e så utrulig glad og takknemmelig for at eg aldri meir skal vere jente på ungdomsskulen.